Det meste som skal være med meg til Harstad er pakket. Bortsett fra de fantastiske folkene som er her.
Med de fantastiske folkene mener jeg selvfølgelig familie og venner. Først idag kjente jeg tårene presse på da jeg sa hade til mine besteforeldre, tante, onkel og vår kjære hund, Dinkie.
Samtidig som å gå på folkehøyskole er som en drøm blir virkelig, blir det fortsatt hardt å dra fra byen min.
Siste dagen hjemme for denne gang, har gått til å stemme for første gang, si hade til to venninner og spise middag med familien, og min bror jeg ikke har sett på en stund.
Hade Horten - Hallo Harstad!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar