søndag 24. juli 2011

Behovet for å skrive..

Etter å ha lest blogger i en del år, har jeg skjønt for lang tid siden at mange blogger om følelser, hverdagen på godt og vondt, religion& livssyn osv. Mange kan dele en smule for mye på bloggen sin, som man kan få svi for senere i livet, En blogg er tross alt inne på internett, noe som gjør at hvem som helst med tilgang til internett kan sjekke hva som blir skrevet og bilder som blir lagt ut. Jeg bestemte meg allerede fra begynnelsen at denne bloggen hovedsakelig skulle handle om forberedelsene fram til jeg flytter til Harstad, tanker og hvorfor det vil være å bo der.

Å gå på folkehøyskole er en positiv ting, men bloggen min skal og handle om livet og hverdagen min. Noe alle vet er at livet ikke bare er en dans på roser, livet kan være urettferdig og uvirkelig. Alle mennesker opplever gjennom livet ting de ikke skulle opplevd, noen fler enn andre. Livet for meg handler om å ta vare på de rundt seg, gjøre det beste ut av livet man har fått og leve så godt man kan.

På fredag 22.juli, skjedde noe som vil forandre Norge. Ikke bare skjedde det en eksplosjon som såret og drepte en del mennesker. Senere den dagen, imens hele Norge holdt pusten og var i sjokktilstand, dro en mann påkledd i Politiuniform ut på Utøya hvor han skøt mange som var på Leir. Leiren besto av AUP'ere, Ungdommer som synes Arbeiderpartiet er det partiet de kjenner seg mest igjen i, om man får si det slik.

Mannen som er siktet for å ha ordnet eksplosjonen & skyting på Utøya heter Anders Behring Breivik. Denne mannen har drept minst 92 mennesker, hvor mange fortsatt er kristisk skadet.

Jeg kunne skrevet et utrolig langt innlegg om hva jeg hadde gjort hvis jeg møtte på denne mannen på gata, men det skal jeg ikke. Oppmerksomhet er noe denne mannen ønsker seg. La oss ikke gi han det!

Pga Norge er et såpass lite land, kjenner de fleste på seg hvilken påkjenning denne helgen har vært, selvfølgelig de åprørende og etterlatte. Hvis en mann kan gjøre så mye skade, tenk så mye kun 100 mennesker kan gjøre med å stå sammen mot slik ondskap.

Why do poeple kill people to show people that killing is wrong? Jeg mener dødsstraff er bare tull, gjør man noe slikt som Anders har gjort, fortjener man ikke komme billig unna, slik Hitler gjorde. La mannen sitte å råtne i fengsel for det han gjorde. Det mener jeg, la han aldri mer få frihet til å gå rundt og la han ALDRI få leve et normalt liv igjen.  Hvil i fred alle dere som døde etter 22.Juli 2011, dere er savnet av Norge.



Tiden etter denne forferdelige helgen, er det viktig å stå sammen som nasjon. Norge er et fantstisk land hvor mange kan leve sammen med ulike meninger, livssyn og religioner. Enten man stemmer FRP, AP eller KRF, spiller det ingen rolle, vi kjenner alle smerten, men kan støtte oss til hverandre og føle tilhørlighet og medmenneskelighet.



- M.Florence

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar