Naturen kan være urettferdig

Idag hadde jeg en avtale med ei gammel venninne, jeg ikke har møtt å en god stund sia. Vi avtalte at vi skulle møtes veed rimi, for å så dra hjem til henne å se på film og spise godis.

Før jeg fikk gått fra eindommen, fikk jeg øye på noe rett ved postkassa, som lå helt stille på bakken. Jeg trodde først det kunne være et kosedyr som noen hadde glemt ute, som hadde blitt lagt i hagen vår, Men da jeg så nøyere etter, så jeg at dette så absolutt ikke var et kosedyr, Det som lå der var en død kattunge..

Jeg ble selvfølgelig helt forskrekket, og ringte moren min med en gang. Vi fant ut at det var mest sannsynlig en kattunge som hadde blitt forlatt av moren sin fordi den var for svak, for den hadde ingen synlige skader etter f.eks slosskamp eller å bli påkjørt. Vi opplevde at det var en katt som fikk kattunger i utehuset våres for noen år siden, hun gikk over til naboen våres med to av kattungene sine, men lot to ligge igjen den kalde desembernatta. En av kattungene døde den natta, den andre beholdt vi, og hun fikk navnet Chandie.

Det som var ekstra trist med at jeg fant denne kattungen i hagen ista, var at den var prikk lik den katten vi har nå og helt lik den katten som døde i utehuset våres. Grå, med hvite poter.

Naturen kan være urettferdig, de sterkeste overlever, og de svakeste blir etterlatt.
Dette fordi det er større sjanse for at en sterk overlever, enn at en svak en overlever.

Vi har ihvertfall gjort et smart valg ved å sterilisere katten våres, Chandie. Så kan hun kose seg ute, i de lange sommernettene, uten å tenke på kattunger..



                                 (Google)


- M.Florence